Bøker, dokumenter og publikasjoner

Bjørn Ropstad - Her er mitt liv 2022

Torsdag 31. mars 2022 startet Vennesla Historielag en ny serie presentasjoner som etter hvert vil bli en del av programmet på lagskveldene i tida som kommer. Serien har fått tittelen «Her er mitt liv», og førstemann ut er ildsjelen Bjørn Ropstad. Dokumentet som er lagt ut her har en innledning av Øyvind Bakken. Den øvrige presentasjonen er laget av Ove Holmquist Arntzen og ble vist under den samtalen Ove hadde med Bjørn.

Åpne ›

Sven Olav Stiansen - Her er mitt liv 2022

Sven Olav Stiansen er den andre i Vennesla historielags serie «Dette er ditt liv» i samtale med Ove Holmquist Arntzen, på Venneslastua 29. november 2022. Sven Olav har vært både skihopper, næringsdrivende og ikke minst musiker. I 2023 er det 60 år siden han startet det populære bandet Showmakers. Han er også far til Jorun Stiansen som vant Idol i 2005. Dette er lysbildeserien som ble brukt under intervjuet med bilder fra Sven Olavs liv. I starten er det gjengitt intervjuet som ble gjort i forkant av Vennesla Tidende. Hele seansen ble også filmet, og er lagt ut her på Historielagets sider.

Åpne ›

Harry Arntzen - folkekulturens altmuligmann 2021

Harry Arntzen (1927-2009) var en lokal musiker, programleder og idémaker - en "pytt og panne" - i Venneslas kulturliv gjennom mer enn 60 år. Vi minnes ham med stor glede og respekt.

Åpne ›

Stedsnavn langs Venneslafjorden 2020

En arbeidsgruppe bestående av fra venstre, Rolf Stokkeland, Trygve Jortveit, Vidar Abrahamsen, Roald Omdal, Håkon Honnemyr. Hans Gunnar Omdal (ikke til stede). De har i 1 1/2 år arbeidet med stedsnavn langs strandstien og det har ført til trinn 1 av skilting og det ble plassert ved Nesodden. På tavla står en såkalt QR kode og ved å scanne denne med mobiltelefon får man hele historien som kan lastes ned. Prøv gjerne direkte på koden som står på kartet. Det som ligger her er da det som står og lese etter scanning

Åpne ›

Da Marshallhjelpen kom til Vennesla 2020

Janne Nygaard har skrevet sin Masteroppgave om da Marshallhjelpen kom til Vennesla, og er bl.a. en fascinerende historie om direktør Knobels innsats og betydning for fabrikken, hvilket også kan leses om i årsskriftet fra 2012 skrevet av Egil Lie. Janne skrev oppgaven mens hun arbeidet på Vennesla videregående skole, mens hun nå er ansatt på Akademiet, Kristiansand. Hun er født i 1974, bosatt på Hortemo, sammen med mann og to barn. Janne underviser i fagene norsk, tysk og historie, og i tillegg til lærerhøyskolen har hun bachellorgrad i nordisk og mastergrad i historie.

Åpne ›

Vennesla under og like etter krigen 2020

Vi "reklamerer" litt for årsskriftene våre som du kan lese her på nettet. Dokumentet inneholder også et par tegninger som ble tegnet av en russisk krigsfange etter at han hadde flyktet fra fangenskapet i siste del av krigen.

Åpne ›

Slekt fra Eikeland 2011

På møte i historielaget 30.mars 2023 hadde vi besøk av Nils Martinius Justvik. Han har en stor del av sin slekt i Vennesla, nærmere bestemt Eikeland. Det er skrevet en slektshistorie om dette som han var svært delaktig i ,og et eksemplar av denne historien ble gitt oss. Vi fikk også tillatelse til å legge dette ut på vår nettside noe vi satte stor pris på. Så her kan historien leses.

Åpne ›

Jubileumsutstilling 1961 - utstillingskatalog 1961

I 1961 feiret Vennesla 100 år som egen kommune. «Vennesla vokser videre» het den store jubileumsutstillinga som ble holdt på Idrettsplassen på Moseidmoen i perioden fra 24. august til 3. september. Her har vi lagt ut utstillingskatalogen. Den inneholder bl.a. bilder, interessant stoff, artige reklamer og oversikt over utstillere.

Åpne ›

Hans i Hagen 1952

Hans i Hagen av Jon Løyland ble utgitt i 1952, med støtte fra Vennesla Kommune. Hans i Hagen, eller Hans Jensen Grovene som var hans navn. 1739- 1796

Åpne ›

Sørlandsrennet 1935 1935

Arbeidernes idrettslag trengte en hoppbakke i Vennesla, og primært ønsket de å få dette til på Graslia, men plassen ble altfor dyr å leie kr 300,- pr år. Derfor fant de området - 4 km fra Grovane, 1 km fra Samkom, rett nord ved Bjortjønn. Her var Herredstyret velvillig med en årlig leie på kr 25,- I 1933 ble det dannet en bakkekomite med formann Arthur Back, videre Ivar Andersen, Billy Bårdsen, Toralf Ravnevand og Arne Ravnevand, og etter en enorm innsats av lagets medlemmer kunne altså dette rennet finne sted 3. februar 1935. For i det hele tatt og kunne arrangere måtte Bjortjønn være godt tilfrosset og det var den dette året. Bakkens vitale mål, overrennet 60 m, med mulighet for utvidelse. Fra hoppet og kulens slutt 29m. Unnarennet 95m og kunne utvides til 105m. Bredde på Bakken ca 25 m. Så den ble regnet som Vest-Agders andre storbakke og håpet var lengder over 50m. Det ble satt opp tog fra byen og det ble etterhvert helt overfylt. Tøt ut folk både fra vinduer og dører, og fra Vikeland og opp ble stigbrettene tatt i bruk. Buss og biler videre hvor bagasjebrettet og radiatorer også hadde passasjerer og da rennet startet var det 1200 tilskuere på plass. Men etter en fin formiddag kom uværet. Vind fra nordvest og kuling i kastene og snøbyger underveis. Derfor ble det mange fall og dårlige lengder. Lengst kom Andres Andersen med 37 m. Med til historien hører at etter rennet stilnet vinden og snøværet tok slutt og Bjorlibakken lå badet i fin aftensol. Ellers har vi ikke funnet at det senere var særlig aktivitet i bakken, bortsett fra sporadisk til trening.

Åpne ›

Vennesla Børnehjem 1910

Etter at Børnehjemmet hadde eksistert i 10 år, ble det satt opp et nybygg, og det sto ferdig i 1895. Bygget var det som i dag er Vennesla skolemuseum oppe ved Vennesla skole. Etter at Børnehjemmet ble nedlagt ble bygget brukt som skole, og i dag altså skolemuseum. Først kan du se hva som ble sunget da det ble markert 25 års jubileum for Børnehjemmet, og deretter 25 års beretning til jubilanten.

Åpne ›